Diamanters vægt bliver traditionelt angivet i karat. Oprindelig svarede en karat til vægten af en johannesbrødkerne, hvilket naturligvis ikke var særlig præcist. Senere brugte forskellige lande hver deres vægtangivelse af en karat.
Først i 1913 blev betegnelsen metrisk karat indført som standard, idet det blev vedtaget, at en metrisk karat vejer 200 milligram eller 0,2 g.
Diamanter udkrystalliserer under de ekstreme temperaturer og tryk, der findes fra omkring 150 kilometers dybde inde i Jorden i det område, der kaldes kappen. Det tryk, der skal til for at danne en diamantkrystal ved fx 1400° C, svarer til, at Eiffeltårnet med sine 7000 tons balancerede på en plade på blot 12 gange 12 cm.
Efter at diamantkrystallen er dannet, bliver den transporteret op gennem sprækker i jordskorpen som fragmenter i lava.
Som for andre krystaller er der ikke en egentlig grænse for, hvor stor diamanten kan blive, hvis blot den til stadighed modtager stof, den kan vokse af, og hvis de fysiske og kemiske forhold er gunstige.
Den største rådiamant blev fundet i Sydafrika i 1905 og var på størrelse med en knyttet hånd. Den vejede 3106 metriske karat og blev kaldt “Cullinan” efter minens ejer.
Diamanten blev senere skåret op og slebet til flere mindre smykkesten, hvoraf “The Great Star of Africa” med sine 550 karat er verdens største slebne diamant.
Den uvurderlige juvel blev foræret til Englands kong Edward VII i 1907 og sidder i dag i dronning Elizabeths scepter i Tower i London.